Hva Pimsleur prøvde å løse

Paul Pimsleur var lingvist og forsker. På midten av 1900-tallet arbeidet han med språkundervisning, språkbegavelse, uttale og hukommelse.

Han konsentrerte seg blant annet om et problem du trolig kjenner som språkelev: Det er mye lettere å kjenne igjen noe enn å si det selv når du faktisk trenger det.

En lydleksjon som bygger på lytting og repetisjon, kan lett bli passiv. Pimsleurs leksjoner stilte derfor større krav. Du fikk gjentatte ganger beskjed om å gi et svar før du hørte det riktige svaret.

En typisk sekvens kan høres slik ut:

Spør kvinnen om hun snakker engelsk.

Du får noen sekunder til å svare.

Først da gir opptaket deg svaret.

Dette tilsynelatende lille grepet er trolig en av de mest interessante sidene ved metoden.

1. Den får deg til å hente fram ord og uttrykk, ikke bare høre dem

Pimsleur kalte dette forventningsprinsippet.

Navnet er særegent for metoden. Men selve læringsprosessen har et langt bredere forskningsgrunnlag.

Når du prøver å huske et ord eller uttrykk før du ser eller hører svaret, øver du på gjenhenting.

Sammenlign disse to øvelsene:

Lytt og gjenta:

«Jeg vil gjerne ha litt kaffe.»
«Jeg vil gjerne ha litt kaffe.»

og:

Hent fram og svar:

«Hvordan ville du sagt: Jeg vil gjerne ha litt kaffe?»
pause
«Jeg vil gjerne ha litt kaffe.»

Begge øvelsene innebærer at du snakker. Men den andre krever mer av deg. Du må lete i hukommelsen og formulere svaret selv.

Den forskjellen er viktig.

Øving på gjenhenting er godt dokumentert i læringsforskningen, også når det gjelder å lære ord. Når du prøver å svare fra hukommelsen, kan det bli lettere å hente fram den samme kunnskapen senere. Det kan virke bedre enn bare å se eller gjenta den enda en gang.

Det ligner også på noe viktig ved ekte samtaler: Ingen gir deg setningen før de ber deg si den.

Å svare på et opptak er selvfølgelig fortsatt mye enklere enn å føre en spontan samtale. Men øvelsen tar deg et steg videre fra å kjenne igjen språket til å bruke det selv.

2. Den lar deg møte ord og uttrykk igjen etter en pause

En annen viktig idé hos Pimsleur er gjenhenting med gradvis lengre intervaller.

I stedet for å terpe på et nytt uttrykk mange ganger rett etter hverandre, lar leksjonene deg møte det igjen med mellomrom. Det du har lært tidligere, dukker opp igjen senere. Da må du hente det fram fra hukommelsen på nytt.

Det generelle prinsippet bak dette har solid støtte: Øving fordelt over tid gjør som regel at du husker bedre på lang sikt enn om du samler de samme repetisjonene i én økt.

Pimsleur skrev om dette problemet flere tiår før moderne apper med øvingskort og digitale systemer for repetisjon med mellomrom ble vanlige.

Men det er et viktig forbehold.

Det er lett å gjøre prinsippet om mellomrom mellom øktene til en langt sterkere påstand: at det finnes et presist tidspunkt like før et minne forsvinner, og at en ideell algoritme alltid kan finne dette tidspunktet.

Hukommelsen er ikke så forutsigbar.

Forskningen støtter øving med mellomrom. Men den gir langt mindre grunn til å tro at én bestemt plan med stadig lengre intervaller passer best for alle. Hva som fungerer best, kan avhenge av lærestoffet, hvem som lærer, tiden mellom øktene og læringsmålet.

Den nyttige lærdommen fra Pimsleur er derfor enklere:

Ikke bare gjenta noe fem ganger nå – prøv å hente det fram fra hukommelsen igjen senere.

3. Den gir deg tid til å øve på å lytte og snakke

Mange som lærer språk, opplever en tydelig ubalanse.

Kanskje forstår du skriftlige setninger, løser grammatikkoppgaver og kjenner igjen tusenvis av ord. Likevel sliter du med å følge det noen sier eller finne fram enkle ord og uttrykk raskt nok i en samtale.

Det er ikke overraskende. Å lese om et språk og å snakke det er beslektede ferdigheter, men de er ikke det samme.

Pimsleur setter lytting og muntlig språkbruk i sentrum. Du hører uttale, rytme og sammenhengende tale om og om igjen, og du skal svare høyt.

Det kan være nyttig hvis det er nettopp evnen til å lytte og snakke du trenger å forbedre.

Det er også en av grunnene til at metoden kan føles annerledes enn kurs som hovedsakelig bygger på skriftlige oppgaver.

Men det betyr ikke at du alltid bør begynne med lyd når du lærer et språk.

Lesing er svært nyttig når du lærer språk som voksen. Når du ser språket skriftlig, er det lettere å undersøke ukjente former og jobbe med et mye større ordforråd. Dessuten er lesing en viktig ferdighet i seg selv.

Dagens Pimsleur-produkter inneholder også lesing og andre tilleggsaktiviteter. Likevel er de lydbaserte leksjonene fortsatt kjernen i metoden.

Det overordnede prinsippet er ikke «unngå tekst».

Det er:

Hvis du vil bli bedre til å forstå og bruke muntlig språk, må du faktisk øve på disse ferdighetene.

4. Den begrenser stoffet og lar deg øve mye på det

Pimsleur prøver ikke å introdusere nybegynnere for enorme mengder ord med én gang.

I stedet bruker leksjonene et relativt lite utvalg av ord, uttrykk og strukturer fra samtaler. Disse kommer igjen og igjen.

Det innebærer en tydelig avveining.

Ordforrådet ditt vokser langsommere enn det kunne gjort gjennom mye lesing eller andre aktiviteter med mye språkinnhold. Til gjengjeld øver du mye på ordene og uttrykkene du får lære.

For en nybegynner kan dette være et fornuftig opplegg.

Det første målet trenger ikke å være å kunne tusenvis av ord. Hvis du raskt kan hente fram et mindre antall nyttige uttrykk, kan du komme i gang med enkle samtaler mye tidligere.

Hvor ofte et ord brukes, er relevant her. Men en universell liste over «de 500 viktigste ordene» kan ikke avgjøre hvilke ord som er nyttige for deg.

En reisende, en universitetsstudent, en programvareutvikler og en som lærer et språk for å snakke med partnerens familie, får raskt behov for ulike ord.

Lærdommen du kan ta med deg videre, er derfor ikke bare å lære de vanligste ordene.

Det er:

Prioriter nyttige ord og uttrykk, og øv nok på det viktigste til at du lett kan hente det fram.

5. Den lærer deg språk gjennom uttrykk og situasjoner

Pimsleur-leksjoner introduserer vanligvis språket gjennom korte samtaler, ikke som løsrevne grammatikkregler.

Det har en annen nyttig effekt: Du møter uttrykk med flere ord og setningsmønstre om og om igjen.

I stedet for bare å lære:

ønske

kan du øve på:

Jeg vil gjerne ...

I stedet for å lære dette isolert:

ha noe imot

kan du etter hvert møte:

Har du noe imot å ...?

Dette er viktig fordi flytende språkbruk ikke handler om å velge hvert enkelt ord fra bunnen av.

Språk inneholder svært mange tilbakevendende ordkombinasjoner, uttrykk og setningsrammer. Når du lærer noen av dem som kjente mønstre, kan det bli lettere både å forstå og å uttrykke deg.

Pimsleur lar også grammatiske mønstre gå igjen i ulike eksempler. Du kan begynne å oppdage hvordan språket fungerer uten nødvendigvis å ha fått en formell grammatisk forklaring først.

Det er nyttig.

Men dette gir ikke grunnlag for en sterkere påstand som noen knytter til ideen: at voksne bør tilegne seg grammatikk naturlig og derfor unngå direkte undervisning i grammatikk.

En kort forklaring kan noen ganger gjøre noe klart på to minutter. Uten den måtte du kanskje sett mange eksempler for å finne ut av det selv.

Når du lærer som voksen, trenger du ikke å velge mellom å oppdage mønstre og å få forklaringer. Du kan bruke begge deler.

Virker Pimsleur fordi metoden etterligner hvordan barn lærer?

Dette er en av de mindre overbevisende forklaringene som knyttes til metoden.

Barn lærer uten tvil førstespråket sitt i stor grad gjennom lytting, samspill, gjentatte møter med språket og meningsfull kommunikasjon. Det er verdifulle observasjoner.

Men som voksen gjenskaper du ikke barns språktilegnelse ved å bruke et lydkurs.

Barn får tusenvis av timer med samspill i konkrete situasjoner over flere år. Voksne møter vanligvis språket langt mindre. Til gjengjeld har du fordeler barn ikke har: Du kan lese, bruke ordbøker, forstå forklaringer, øve bevisst på å huske, sammenligne grammatiske mønstre og organisere din egen læring.

Det er liten grunn til å gi avkall på disse fordelene.

Pimsleurs styrker krever ikke at du later som om du er barn igjen. Gjenhenting, øving med mellomrom, lyttetrening, repetisjon og nyttige uttrykk har verdi i seg selv.

Hva Pimsleur ikke løser

Her blir det viktig å skille mellom en nyttig metode og et komplett system for språklæring.

Et lydbasert kurs kan gi deg som nybegynner strukturert trening i å snakke og lytte. Men å beherske et språk krever etter hvert mye mer.

Et bredt ordforråd

Et kurs med strengt avgrenset innhold kan ikke gi deg hele ordforrådet du møter i jobb, hobbyer, bøker, nyheter, underholdning, utdanning og hverdagsliv.

På et tidspunkt trenger du å møte et langt bredere utvalg av ord og uttrykk.

Ekte samtaler

Å svare under en lydleksjon er nyttig øving på gjenhenting. Men ekte samspill er uforutsigbart.

Den du snakker med, kan bruke ukjente ord og uttrykk, misforstå deg, avbryte, skifte tema eller stille et spørsmål du ikke hadde ventet.

Samtaler gir deg derfor trening i ferdigheter som forhåndsskrevne oppgaver ikke fullt ut kan dekke.

Lesing og skriving

Hvis disse ferdighetene er viktige for målene dine, trenger de også egen øving.

Lytting gjør deg ikke automatisk til en god leser, og muntlig trening alene lærer deg ikke å skrive godt.

Mer komplekst språk

Nybegynnere har nytte av et nøye avgrenset lærestoff. Når du kommer til et mellomnivå eller et avansert nivå, trenger du i økende grad rikere innhold, større ordforråd, fine nyanser, ulike stilnivåer og lengre tekster og samtaler med autentisk språk.

Et nybegynnerkurs med fast innhold kan ikke gi deg alt dette.

Hvem kan ha særlig nytte av Pimsleur?

Pimsleur gir mest mening når styrkene i metoden passer med det du vil oppnå akkurat nå.

Metoden kan være særlig nyttig for:

  • deg som er nybegynner og vil ha en muntlig innføring i et språk;
  • deg som er bedre til å lese enn til å lytte eller snakke;
  • deg som har nytte av en tydelig strukturert rutine;
  • deg som skal ut og reise og vil bli trygg på å bruke enkle ord og uttrykk i samtaler;
  • deg som forstår mange ord, men trenger mer øving i å hente dem fram og si dem høyt.

Det betyr ikke at du har en «auditiv læringsstil». Det finnes lite støtte for å tilpasse undervisning til faste visuelle, auditive eller kinestetiske læringsstiler.

Det betyr bare at å lytte og snakke er ferdigheter, og at mer målrettet øving er nyttig når det er disse ferdighetene du vil forbedre.

Nyttige prinsipper du kan bruke utenfor kurset

En begrensning ved alle kurs med fast innhold er at noen andre velger hvilke ord og uttrykk du skal lære.

Etter hvert er det dine egne behov som avgjør hvilke ord og uttrykk du har mest nytte av.

Du møter dem i artiklene du leser, videoene du ser, samtalene du har, jobben din, studiene dine og temaene du bryr deg om.

Pimsleurs nyttige prinsipper kan du fortsette å bruke også etter et Pimsleur-kurs:

Møt nyttige ord og uttrykk → prøv å hente dem fram → hør dem igjen → gå tilbake til dem senere → bruk dem i nye situasjoner

Her kan også verktøy som Vocafy utfylle strukturerte kurs. Du kan lagre ord og uttrykk fra innhold du selv velger, sammen med konteksten. Du kan lytte til dem, gå tilbake til dem senere og bruke dem i uttale- eller samtaletrening.

Poenget er ikke å kopiere Pimsleur.

Det er å bruke noen av de samme nyttige læringsprinsippene på et langt bredere utvalg av ord og uttrykk som er mer relevant for deg.

Dette gjør Pimsleur riktig

Pimsleur trenger ikke å være en vitenskapelig bevist, komplett metode for at du skal kunne lære noe av den.

Flere av valgene bak metoden har stått seg godt:

  • du må hente fram svarene selv, ikke bare lytte;
  • du møter viktig lærestoff igjen etter en pause;
  • du øver bevisst på å lytte og snakke;
  • som nybegynner jobber du med en overkommelig mengde ord og uttrykk;
  • du møter ord i nyttige uttrykk og samtalemønstre.

Andre påstander bør du møte med større varsomhet. Forskningen har ikke vist at akkurat Pimsleurs repetisjonsplan er den beste. Læring gjennom lyd er ikke i seg selv bedre enn lesing. Voksne trenger ikke å etterligne barn, og et strukturert lydkurs kan ikke dekke alt du trenger for å beherske et språk godt og allsidig.

Kanskje er den mest nyttige lærdommen enklere.

God språklæring gir deg ikke bare informasjon. Den får deg til å hente informasjonen fram igjen og igjen når du trenger den.

Det prinsippet gjelder langt utover Pimsleur.