Ben: Velkommen tilbake til Vocafy Språk i virkeligheten. Jeg heter Ben, og Clara er med meg igjen. I dag ser vi på et språk som snakkes over et enormt område, fra Atlanterhavskysten i Nord-Afrika til Den arabiske halvøy og videre.
Ben: Welcome back to Vocafy Language in Real Life. I'm Ben, here again with Clara. Today we're looking at a language spoken across a huge part of the world, from the Atlantic coast of North Africa to the Arabian Peninsula and beyond.
Arabisk.
Arabic.
Men Clara, når vi sier at noen «snakker arabisk», vet vi ikke alltid nøyaktig hvilken form for arabisk de snakker.
But Clara, saying someone "speaks Arabic" doesn't always tell us exactly what Arabic they speak.
Clara: Det er det perfekte stedet å begynne.
Clara: That's the perfect place to start.
Arabisk har et trekk som kan virke uvant når du lærer språket. Det finnes en felles standardvariant, men dagligtalen kan variere kraftig fra sted til sted.
Arabic has something unusual for learners. There is a widely shared standard form, but everyday speech can vary greatly from one place to another.
En samtale i Marokko kan høres svært annerledes ut enn en samtale i Egypt, Libanon eller Irak, selv om alle omtaler talemålet sitt som arabisk.
A conversation in Morocco might sound very different from one in Egypt, Lebanon or Iraq, even though the speakers may all describe what they speak as Arabic.
Ben: Så er arabisk egentlig ett språk eller en gruppe språk?
Ben: So is Arabic actually one language or a group of languages?
Clara: Det er her det blir interessant.
Clara: That's where things become interesting.
Det finnes ikke ett enkelt svar, for «språk» og «dialekt» er ikke bare språkvitenskapelige betegnelser. Historie, kultur og identitet spiller også en rolle.
There isn't one simple answer, because "language" and "dialect" aren't purely linguistic labels. History, culture and identity matter too.
De fleste oppfatter det som at de snakker arabisk, og regionen bindes sammen av et felles skriftlig og formelt språk.
Most speakers see themselves as speaking Arabic, and there is a shared written and formal language connecting the region.
Samtidig kan de muntlige hverdagsvariantene være svært forskjellige når det gjelder uttale, ordforråd og grammatikk.
At the same time, the everyday spoken varieties can differ substantially in pronunciation, vocabulary and grammar.
Språkforskere bruker ofte begrepet diglossi om denne situasjonen.
Linguists often discuss this situation using the term diglossia.
Ben: Det er et av de ordene som høres mye mer komplisert ut enn ideen bak.
Ben: That's one of those words that sounds much more complicated than the idea behind it.
Hva betyr diglossi i denne sammenhengen?
What does diglossia mean here?
Clara: Enkelt forklart betyr det at ulike former av et språk brukes til ulike formål.
Clara: In the simplest version, it means that different forms of a language are used for different purposes.
Arabisk har en standardvariant som særlig brukes i skrift og formell kommunikasjon, mens folk vanligvis vokser opp med en lokal variant hjemme.
Arabic has a standard form used especially for writing and formal communication, while people usually grow up speaking a local variety at home.
I dag kalles standardvarianten som regel moderne standardarabisk, forkortet MSA.
The standard form today is usually called Modern Standard Arabic, or MSA.
Men her er det en viktig nyanse.
But there's an important detail.
Virkeligheten kan ikke deles ryddig inn i to bokser, én merket MSA og én merket dialekt.
It isn't really a neat world with two boxes, one labelled MSA and the other labelled dialect.
Ben: Hvorfor ikke?
Ben: Why not?
Clara: Fordi måten folk faktisk snakker på, er langt mer sammensatt.
Clara: Because real speech is much messier.
Folk kan veksle mellom mer formelt og mer muntlig språk etter situasjonen. De kan blande trekk fra standardspråket med elementer fra sitt lokale talemål.
People can move between more formal and more conversational language depending on the situation. They may mix standard features with elements of their local speech.
En diskusjon på et universitet, et TV-intervju eller en politisk debatt kan høres mer formell ut enn en samtale mellom venner, uten at deltakerne nødvendigvis bruker ren MSA slik den står i lærebøkene.
A university discussion, a television interview or a political debate might sound more formal than a conversation between friends, without necessarily becoming pure textbook MSA.
Det er derfor ofte bedre å se for seg et spekter.
So it's often better to imagine a spectrum.
I den ene enden har du svært formell standardarabisk. I den andre har du svært lokal dagligtale. Folk kan bevege seg mellom dem.
At one end you have highly formal Standard Arabic. At the other you have very local everyday speech. And people can move around between them.
Ben: La oss begynne i den formelle enden.
Ben: Let's start with the formal end.
Hva er egentlig moderne standardarabisk?
What exactly is Modern Standard Arabic?
Clara: MSA er den moderne, standardiserte formen for arabisk og bygger tett på klassisk arabisk.
Clara: MSA is the modern standardized form of Arabic closely based on Classical Arabic.
Det er språkformen du møter i de fleste formelle tekster. Du ser den i bøker, aviser, offisielle dokumenter og mye læremateriell.
It is the language learners encounter in most formal writing. You'll see it in books, newspapers, official documents and much educational material.
Du hører også varianter av den i nyhetssendinger, forberedte taler, dokumentarer og andre formelle sammenhenger.
You'll also hear forms of it in news broadcasts, prepared speeches, documentaries and other formal settings.
En av de store styrkene er at MSA gir den arabisktalende verden et skriftspråk som i stor grad er felles.
One of its great strengths is that it gives the Arabic-speaking world a broadly shared written language.
Ben: Så en person i Marokko og en person i Oman kan lese den samme avisartikkelen.
Ben: So someone in Morocco and someone in Oman could read the same newspaper article.
Clara: Nettopp, forutsatt at begge behersker standardarabisk godt.
Clara: Exactly, assuming both have a good command of Standard Arabic.
Men det betyr ikke at de vanligvis snakker slik over frokosten.
But that doesn't mean they normally speak that way over breakfast.
Barn vokser som regel opp med den arabiske varianten som familien og lokalsamfunnet bruker. Standardarabisk blir langt viktigere gjennom skolen, lesing, medier og formelle sammenhenger.
Children typically grow up speaking the Arabic variety of their family and community. Standard Arabic becomes much more important through school, reading, media and formal life.
Ben: Så MSA er vanligvis ikke språkformen et barn først lærer av foreldrene sine.
Ben: So MSA isn't normally the language a child first learns from their parents.
Clara: Stemmer.
Clara: Right.
Det er én av grunnene til at arabisk kan føles uvant å lære.
That's one reason Arabic can feel unusual to learners.
Tenk deg at du lærer engelsk, men oppdager at språket i bøker, nyheter og på skolen er tydelig forskjellig fra språket folk naturlig bruker med familien sin.
Imagine learning English, but discovering that the language of books, news and school is noticeably different from the language people naturally use with their families.
Sammenligningen er ikke helt presis, men den gir deg en følelse av hvor stor avstanden kan være.
The comparison isn't perfect, but it gives you a sense of the distance involved.
Ben: Og hvor stor kan denne avstanden bli mellom ulike deler av den arabisktalende verden?
Ben: And how large can that distance become between different parts of the Arabic-speaking world?
Clara: Ganske stor.
Clara: Quite large.
Det finnes brede grupper som egyptisk, levantinsk, golfarabisk, irakisk og maghrebarabisk. Innenfor disse finner du enda flere regionale og lokale forskjeller.
There are broad groups such as Egyptian, Levantine, Gulf, Iraqi and Maghrebi Arabic, and within those there are many more regional and local differences.
Varianter i naboområder er ofte forholdsvis enkle å forstå, mens varianter fra fjerntliggende regioner kan være mye vanskeligere.
Neighbouring varieties are often relatively easy for speakers to understand, while varieties from distant regions can be much harder.
Men geografi er ikke den eneste faktoren.
But geography isn't the only factor.
Hvor mye du har hørt de ulike variantene, betyr også mye.
Exposure matters too.
Har du i flere år hørt en bestemt variant på TV, i musikk eller i nettmedier, kan du forstå den langt bedre enn den geografiske avstanden skulle tilsi.
If you've spent years hearing a particular variety in television, music or online media, you may understand it much better than geographical distance alone would suggest.
Ben: Og det fører oss til Egypt.
Ben: Which brings us to Egypt.
Den opprinnelige versjonen av denne historien ville nok ha kalt egyptisk arabisk det uoffisielle fellesspråket i den arabiske verden.
The original version of this story would probably call Egyptian Arabic the unofficial common language of the Arab world.
Er det å gå for langt?
Is that going too far?
Clara: Ja, men påstanden rommer en viktig sannhet.
Clara: Yes, but there's an important truth behind it.
Egypt hadde enorm innflytelse på arabiskspråklig populærkultur gjennom 1900-tallet.
Egypt had an enormous influence on Arabic-language popular culture during the twentieth century.
Egyptiske filmer, sanger, radioprogrammer og TV-produksjoner nådde hele regionen. Dermed ble egyptisk arabisk kjent for svært mange som ikke selv snakket varianten.
Egyptian films, songs, radio programmes and television travelled throughout the region. As a result, Egyptian Arabic became familiar to huge numbers of people who didn't speak it themselves.
Ben: Så noen kan forstå egyptisk arabisk delvis fordi de vokste opp med egyptiske filmer.
Ben: So someone might understand Egyptian Arabic partly because they grew up watching Egyptian movies.
Clara: Nettopp.
Clara: Exactly.
Det er et godt eksempel på hvordan medier kan endre den gjensidige forståelsen mellom språkvarianter.
It's a great example of how media can change mutual understanding between language varieties.
Egyptisk arabisk erstattet ikke de lokale talemålene i andre land, og folk fra ulike regioner går ikke automatisk over til egyptisk arabisk når de møtes.
Egyptian Arabic didn't replace the local speech of other countries, and people from different regions don't automatically switch to Egyptian when they meet.
Men flere tiår med populærkultur gjorde den til en av de mest kjente muntlige formene for arabisk.
But decades of popular culture made it one of the most widely recognised spoken forms of Arabic.
Ben: Hva gjør to arabisktalende hvis de ikke uten videre forstår hverandres lokale talemål?
Ben: What happens when two Arabic speakers don't easily understand each other's local speech?
Clara: De tilpasser seg.
Clara: They adapt.
De kan unngå svært lokale uttrykk. De kan velge ord de tror den andre kjenner. De kan nærme seg mer allment forståtte former eller trekke inn elementer fra standardarabisk.
They might avoid strongly local expressions. They may use vocabulary they expect the other person to recognise. They can move toward more widely understood forms or bring in elements of Standard Arabic.
Den nøyaktige strategien avhenger av språkbrukerne, bakgrunnen deres og situasjonen.
The exact strategy depends on the speakers, their backgrounds and the situation.
Det er enda en grunn til at det enkle bildet av «MSA mot dialekt» ikke helt fanger virkeligheten.
That's another reason the simple picture of "MSA versus dialect" doesn't quite capture real life.
Ben: La oss se på noe nesten alle legger merke til med én gang når de begynner å lære arabisk.
Ben: Let's look at something that almost every learner notices immediately.
Skriftsystemet.
The writing system.
Clara: Arabisk skrives fra høyre mot venstre, og bokstavene skifter form etter hvor de står i et ord.
Clara: Arabic is written from right to left, and its letters change shape depending on where they appear in a word.
Det kan se vanskelig ut i starten, men systemet er langt mer regelmessig enn det først virker.
That can look difficult at first, but the system is much more regular than it may appear.
De fleste bokstavene kobles sammen med bokstavene rundt dem. Derfor får arabisk skrift det flytende uttrykket som gjør den lett å kjenne igjen.
Most letters connect to the letters around them, so written Arabic has that flowing appearance that makes it instantly recognisable.
Et annet trekk overrasker også mange.
There is another feature that surprises learners too.
Korte vokaler skrives ofte ikke i vanlige tekster.
Short vowels are often not written in ordinary texts.
Ben: Så hvordan vet du hvordan ordet skal leses?
Ben: So how do people know what the word says?
Clara: Ordforråd, grammatikk og sammenheng gir deg som regel svaret.
Clara: Mostly from vocabulary, grammar and context.
Tekster kan ha ekstra vokaltegn når det trengs. De er særlig nyttige i barnebøker, religiøse tekster og læremateriell.
Extra vowel marks can be added when needed, and they're especially useful in children's books, religious texts and materials for learners.
Men erfarne lesere trenger dem vanligvis ikke i vanlige tekster.
But experienced readers usually don't need them for ordinary text.
Ben: Det høres vanskelig ut.
Ben: That sounds difficult.
Clara: Det kan det være i begynnelsen.
Clara: At first it can be.
Men arabisk gir deg også et annet kraftig hjelpemiddel når du lærer ordforråd: systemet med røtter og mønstre.
But Arabic also gives learners another powerful clue to vocabulary, and that's its system of roots and patterns.
Mange arabiske ord er bygd rundt en rot med tre konsonanter.
Many Arabic words are built around a root containing three consonants.
Et klassisk eksempel er K-T-B, som er knyttet til det å skrive.
A classic example is K-T-B, which is associated with writing.
Fra denne ordfamilien kommer ord som kitaab for bok, kaatib for forfatter, maktab for kontor eller skrivebord og maktaba for bibliotek eller bokhandel.
From this family you get words such as kitaab for book, kaatib for writer, maktab for office or desk, and maktaba for library or bookshop.
Ben: Det er et av favoritttrekkene mine ved arabisk.
Ben: That's one of my favourite features of Arabic.
Når du først kjenner igjen K-T-B, virker ikke disse ordene lenger helt ubeslektede.
Once you recognise K-T-B, those words stop looking completely unrelated.
Clara: Nettopp.
Clara: Exactly.
Du bør likevel ikke se på det som en kode som automatisk lar deg gjette alle ord.
You shouldn't think of it as a code that lets you automatically guess every word.
Så samarbeidsvillig er aldri et språk.
Language is never quite that cooperative.
Men røttene ordner en stor del av det arabiske ordforrådet i familier.
But roots help organise a huge amount of Arabic vocabulary into families.
Når du begynner å finne kjente røtter i ukjente ord, kan språket føles langt mindre tilfeldig.
Once learners start recognising familiar roots inside unfamiliar words, the language can begin to feel much less random.
Ben: Og så har vi lydene.
Ben: And then there are the sounds.
Arabisk har rykte for å være vanskelig å uttale.
Arabic has a reputation for being difficult to pronounce.
Clara: Språket inneholder flere lyder som engelsktalende ikke er vant til.
Clara: It does contain several sounds that English speakers aren't used to.
Et kjent eksempel er lyden som den arabiske bokstaven ayn står for.
One famous example is the sound represented by the Arabic letter ayn.
Arabisk har også forskjeller mellom konsonanter som i starten kan høres svært like ut for deg, men som skiller ord fra hverandre for morsmålsbrukere.
Arabic also has consonant contrasts that can initially sound very similar to learners but distinguish words for native speakers.
Utfordringen er ikke bare å klare å uttale en uvant lyd én gang.
The challenge isn't simply producing an unusual sound once.
Du må lære å høre forskjellen sikkert hver gang og så uttale lyden naturlig i ord og setninger.
You have to learn to hear the difference reliably and then produce it naturally inside words and sentences.
Ben: Varierer uttalen også mellom de regionale variantene?
Ben: Does pronunciation vary between the regional varieties too?
Clara: I stor grad.
Clara: Very much so.
Den samme bokstaven kan uttales forskjellig i ulike deler av den arabisktalende verden.
The same written letter can be pronounced differently in different parts of the Arabic-speaking world.
Det gir deg enda en god grunn til å vite hvilken variant du lytter til.
That gives learners another good reason to know which variety they're listening to.
Det finnes ikke én universell uttale for muntlig hverdagsarabisk som du bare kan lære deg.
There isn't just one universal everyday Arabic accent waiting to be mastered.
Ben: Og det fører oss til det kanskje største praktiske spørsmålet i hele episoden.
Ben: And that brings us to probably the biggest practical question in the entire episode.
Hvis jeg i dag bestemmer meg for å lære arabisk, hva bør jeg faktisk lære?
If I decide today that I want to learn Arabic, what should I actually learn?
MSA eller en av talemålsvariantene?
MSA or one of the spoken varieties?
Clara: Det beste svaret er frustrerende enkelt.
Clara: The best answer is frustratingly simple.
Det kommer an på hva du vil bruke språket til.
It depends on what you want to do.
Hvis du vil lese aviser og bøker, følge formelle nyheter, arbeide med skriftlig arabisk eller kommunisere på tvers av land i formelle sammenhenger, er MSA svært verdifullt.
If you want to read newspapers and books, follow formal news, work with written Arabic or communicate across countries in formal contexts, MSA is extremely valuable.
Hvis du flytter til Jordan og hovedmålet ditt er å snakke med folk på kafeer, i butikker og i hverdagen, får du umiddelbart nytte av muntlig levantinsk arabisk.
If you're moving to Jordan and your main goal is talking to people in cafés, shops and everyday life, spoken Levantine Arabic will be immediately useful.
Hvis du bor i Kairo, er egyptisk arabisk det naturlige valget i hverdagen.
If you're living in Cairo, Egyptian Arabic becomes the obvious everyday choice.
Ben: Så MSA er ikke en universalnøkkel som automatisk åpner alle samtaler.
Ben: So MSA isn't the master key that automatically unlocks every conversation.
Clara: Nettopp.
Clara: Exactly.
Det gir deg tilgang til en felles og svært viktig del av arabisk, særlig skriftspråket og det formelle språket.
It gives you access to a shared and enormously important part of Arabic, especially the written and formal language.
Men selv om du kan MSA, forstår du ikke automatisk raske hverdagssamtaler i alle land.
But knowing MSA doesn't automatically mean you'll understand rapid everyday conversation in every country.
Det motsatte gjelder også.
The reverse is also true.
Lærer du bare én lokal variant, kan du kommunisere svært godt i den regionen, men fortsatt synes at formelle tekster er vanskelige.
Someone who learns only one local variety may communicate very well in that region while still finding formal writing difficult.
Ben: Må du velge én og ignorere den andre?
Ben: Do learners have to choose one and ignore the other?
Clara: Ikke i det hele tatt.
Clara: Not at all.
Hvis du virkelig vil lære språket godt, gir det ofte mening å lære litt MSA parallelt med én muntlig variant.
For many serious learners, learning some MSA alongside one spoken variety makes a lot of sense.
Du kan lære skriftsystemet, lesing og et bredere formelt ordforråd gjennom MSA, samtidig som du gradvis bygger opp lytte- og taleferdighetene dine i varianten som er mest relevant for livet ditt.
You might learn the script, reading and broader formal vocabulary through MSA while gradually building your listening and speaking skills in the variety most relevant to your life.
Hvor mye tid du bruker på hver av dem, kan endre seg etter målene dine.
How much attention you give each one can change with your goals.
Ben: Det virker mer realistisk enn å si at alle først bør bruke to år på MSA og først deretter begynne å lære hvordan folk faktisk snakker.
Ben: That feels more realistic than saying everyone should spend two years on MSA and only then start learning how people actually talk.
Clara: Mye mer realistisk.
Clara: Much more realistic.
Det finnes ikke én riktig vei for alle som lærer arabisk.
There isn't one correct route for every learner.
Studerer du arabisk litteratur, har du andre behov enn om du flytter til Beirut. Og du har andre behov igjen hvis du bare vil snakke med slektninger.
Someone studying Arabic literature has different needs from someone moving to Beirut, and both have different needs from someone who simply wants to speak with relatives.
Det viktigste er at du helt fra starten forstår at arabisk har ulike former som brukes til ulike formål.
The important thing is to understand from the beginning that Arabic has different forms serving different purposes.
Da blir variasjonen noe du kan planlegge for, i stedet for noe som overrasker deg senere.
Then the variation becomes something you can plan for rather than something that surprises you later.
Ben: Og det fører oss tilbake til tittelen.
Ben: Which brings us back to our title.
Ett språk, tusen stemmer.
One language, a thousand voices.
Clara: Nettopp.
Clara: Exactly.
«Tusen» er selvsagt poetisk, men poenget er viktig.
The "thousand" is poetic, of course, but the idea matters.
Arabisk har en sterk felles tradisjon og en mye brukt standardvariant, samtidig som dagligtalen gjenspeiler den enorme geografiske utbredelsen og mangfoldet blant menneskene som bruker språket.
Arabic has a powerful shared tradition and a widely used standard form, while everyday speech reflects the enormous geography and diversity of the people who use it.
Disse to sidene utelukker ikke hverandre.
Those two things don't cancel each other out.
Begge er en del av arabisk.
They're both part of Arabic.
Ben: Så kanskje det interessante spørsmålet ikke er om arabisk virkelig er ett språk eller egentlig mange språk.
Ben: So perhaps the interesting question isn't whether Arabic is really one language or secretly many languages.
Clara: Det tror jeg du har rett i.
Clara: I think that's right.
For deg som lærer språket, er det mer nyttig å spørre hvordan de ulike formene henger sammen.
For a learner, the more useful question is how its different forms connect.
Det arabiske språket du leser i en avis, hører i en formell tale, møter i en egyptisk film og bruker i en samtale i Amman, høres kanskje ikke likt ut i alle disse situasjonene.
The language you read in a newspaper, hear in a formal speech, watch in an Egyptian film and use in a conversation in Amman may not sound the same.
Men formene er heller ikke isolerte verdener.
But they're not isolated worlds either.
Å lære arabisk betyr at du gradvis lærer å finne veien gjennom dette landskapet.
Learning Arabic means gradually learning how to move through that landscape.
Ben: Da ser kompleksiteten plutselig mindre ut som et problem og mer som noe av det som gjør språket interessant.
Ben: And suddenly the complexity starts looking less like a problem and more like part of what makes the language interesting.
Clara: Nettopp.
Clara: Exactly.
Du trenger ikke å lære alle variantene.
You don't need to learn every variety.
Du må vite hvorfor du lærer arabisk, velge et nyttig sted å begynne og forstå at språket åpner seg i ulike retninger etter hvert.
You need to know why you're learning Arabic, choose a useful place to begin, and understand that the language will open up in different directions as you go.
Ben: Jeg synes det er et mye bedre svar enn å lete etter én magisk variant av arabisk som fungerer overalt.
Ben: I think that's a much better answer than looking for one magical version of Arabic that works everywhere.
Clara, takk for at du hjalp oss med å forstå det.
Clara, thanks for helping us unpack it.
Clara: Bare hyggelig, Ben.
Clara: My pleasure, Ben.
Ben: Og takk til alle som lytter. Vi høres neste gang på Vocafy Språk i virkeligheten.
Ben: And thanks to everyone listening. We'll see you next time on Vocafy Language in Real Life.