Å kunne et ord handler om mer enn å vite hva det betyr
Når Du som språkinnlærer sier at Du kan et ord, mener Du ofte at Du kjenner det igjen og omtrent forstår hva det betyr.
Det er en viktig del av det å kunne et ord, men bare én del.
Ta ordet commitment. Du forstår kanskje grunnbetydningen når Du ser det. Men det krever mye mer å bruke det trygt. Du må kanskje også vite hvordan det uttales, hvordan det fungerer grammatisk, hvilke andre ord som ofte brukes sammen med det, og hvilke betydninger som passer i ulike situasjoner.
En oversettelse forteller deg for eksempel ikke automatisk om det er vanlig å si:
- make a commitment
- take a commitment
- do a commitment
Bare det første alternativet er vanlig og naturlig på engelsk.
Det å kunne et ord innebærer derfor mer enn en kobling mellom et fremmedord og en definisjon. Over tid bygger Du et rikere nettverk av kunnskap rundt ordet: form, betydning, uttale, grammatikk, vanlige ordkombinasjoner og situasjonene det vanligvis brukes i.
Du trenger ikke å mestre alt dette før et ord blir nyttig. Men det forklarer hvorfor det å vite hva et ord betyr, ikke er det samme som å være klar til å bruke det.
Å kjenne igjen og hente fram er to ulike oppgaver
En grunn til at ordforrådet kan føles uforutsigbart, er at det å forstå og det å produsere språk stiller ulike krav til hukommelsen.
Når Du leser ordet appointment, står selve ordet allerede foran deg. Oppgaven er først og fremst å koble denne formen til betydningen.
Når Du snakker og vil si at Du har en avtale i morgen, er situasjonen motsatt. Du har betydningen i tankene, men nå må Du hente fram ordet selv.
Det ekstra trinnet har mye å si.
Derfor er ordforrådet Du forstår, ofte mye større enn ordforrådet Du lett kan bruke selv. Et ord kan virke helt kjent når det dukker opp i en tekst, men fortsatt være vanskelig å hente fram uten et hint.
Det betyr ikke nødvendigvis at ordet enten er «kjent» eller «ukjent». Det betyr at noen deler av kunnskapen din er sterkere enn andre.
Forskjellen beskrives noen ganger som reseptivt og produktivt ordforråd. Disse begrepene er nyttige, men Du bør ikke se på dem som to helt atskilte bokser. Det å kunne et ord utvikler seg vanligvis mer gradvis enn som så.
Du kan forstå et ord i noen sammenhenger, streve i andre, bruke lang tid på å hente det fram eller bare bruke det i en kjent frase. Alt dette kan være stadier i læringen.
Gjentatte møter gjør ord mer kjente
Ord blir sjelden fullt brukbare etter ett eneste møte.
Du kan huske et uvanlig ord etter å ha sett det én gang, men de fleste ord fester seg gjennom gjentatt eksponering. Hvert møte kan tilføre noe: en tydeligere betydning, et nytt grammatisk mønster, en annen uttale eller et nytt eksempel på hvordan ordet brukes.
Dette er én grunn til at mye lesing og lytting kan være verdifullt. Når et ord stadig dukker opp i meningsfulle sammenhenger, virker det gradvis mindre fremmed.
Men det holder ikke alltid at ordet virker kjent.
Hvis Du ser det samme ordet mange ganger, kan det bli lett å kjenne igjen uten at det nødvendigvis blir lett å hente fram. Du merker ofte dette når Du leser: Ordet virker opplagt på siden, men forsvinner når Du prøver å bruke det selv.
Eksponering og aktiv øving konkurrerer derfor ikke med hverandre. De gjør bare ulike jobber.
Lesing og lytting kan gjøre ordet kjent og gi dypere forståelse. Aktiviteter der Du må hente fram språket selv, kan styrke en annen del av prosessen.
Å hente fram et ord krever noe annet
Tenk deg at Du leser dette flere ganger:
I have an appointment at three.
Hver gjentakelse gir deg et nytt møte med appointment.
Se så for deg at Du senere ser:
I have an ______ at three.
Denne gangen må Du hente fram ordet som mangler.
Forskjellen kan virke liten, men den mentale oppgaven er blitt en annen. I stedet for bare å kjenne igjen informasjon som allerede er der, prøver Du å gjenskape den fra hukommelsen.
Dette er grunntanken bak aktiv gjenkalling.
Flashkort kan brukes til dette, men aktiv gjenkalling trenger ikke å bety flashkort. Du trener også på å hente fram fra hukommelsen når Du prøver å huske et ord før Du slår det opp, fullfører en setning, svarer på et spørsmål, oversetter en tanke til språket Du lærer, eller husker en frase fra dagen før.
Det kan også hjelpe å spre disse forsøkene utover tid. Når Du klarer å hente fram et ord etter en pause, øver Du under andre forhold enn når Du gjentar ordet flere ganger i samme økt.
Det finnes ikke ett perfekt intervall som fungerer for alle ord, alle mål og alle som lærer språk. Men hovedprinsippet er nyttig: Noen ganger lønner det seg å slutte å se på svaret og utfordre deg selv til å hente det fram.
Å bruke et ord krever mer enn å hente det fram
Å kunne huske et ord er fortsatt ikke helt det samme som å kunne bruke det naturlig.
I ekte kommunikasjon må Du ta flere valg.
Hvilket ord uttrykker best det Du mener? Hvilken grammatisk form trenger Du? Høres ordet for formelt eller for uformelt ut? Hvilken preposisjon følger vanligvis etter det? Hvilke andre ord passer naturlig sammen med det?
Ta decision som eksempel.
Du kan vite nøyaktig hva ordet betyr og lett hente det fram. Men på naturlig engelsk heter det vanligvis:
make a decision
og ikke:
do a decision
Utfordringen er ikke lenger selve ordet decision. Den er å vite hvordan ordet fungerer sammen med andre ord.
Derfor er fraser, kollokasjoner og andre faste kombinasjoner så viktige i språklæring. Ord lever ikke isolert. Mønstrene rundt dem gir dem mye av den praktiske nytten.
Det er nyttig å lære decision.
Når Du også lærer make a decision, a difficult decision og reach a decision, blir denne kunnskapen lettere å bruke.
Ulike sammenhenger kan gi dypere kunnskap
Gjentatte møter er særlig nyttige når de viser et ord brukt på litt ulike måter.
Hvis Du alltid ser et ord i nøyaktig samme setning, kan Du bli svært god til å forstå akkurat det eksemplet. Når Du møter ordet i andre meningsfulle sammenhenger, kan Du oppdage mer.
Du kan oppdage at det samme ordet kan ha en annen grammatisk form, brukes sammen med andre ord eller få en litt annen betydning.
For eksempel kan issue bety et problem:
We need to solve this issue.
Men ordet kan også bety et tema som diskuteres:
This is an important political issue.
Og i en annen sammenheng:
The company issued a statement.
Disse møtene bygger gradvis opp en mer fleksibel forståelse av ordet.
Det betyr ikke at hvert nye ord trenger dusinvis av nøye utvalgte eksempler før Du kan bruke det. Større variasjon i konteksten gjør heller ikke automatisk læringen bedre i alle situasjoner.
Det enkle poenget er at meningsfull variasjon kan hjelpe deg med å oppdage hvordan et ord faktisk brukes utover den ene definisjonen Du har lært utenat.
Det finnes ikke ett bestemt øyeblikk der et ord er «lært»
Språklæringssystemer trenger ofte tydelige kategorier: nytt, under innlæring, mestret.
De er nyttige når Du skal organisere øvingen.
Din faktiske ordkunnskap er mindre ryddig.
Et ord kan virke kjent uten å være lett å hente fram. Det kan være lett å hente fram, men vanskelig å uttale. Du kan bruke det trygt i én frase, men ikke forstå en mindre vanlig betydning. Kanskje kunne Du det godt før, men trenger senere tid til å hente det fram igjen.
Så i stedet for bare å spørre:
Kan jeg dette ordet?
kan det være mer nyttig å spørre:
Hva kan jeg allerede gjøre med dette ordet?
Kan Du kjenne det igjen?
Kan Du forstå det uten å oversette?
Kan Du hente det fram når Du trenger det?
Kan Du bruke det i en naturlig frase?
Kan Du bruke det mens Du snakker, uten å stoppe for å lete etter det?
Kunnskapen om et ord kan gradvis bli sterkere på flere av disse områdene.
Å lære ord handler derfor mindre om å krysse av i en boks og mer om å bygge rikere kunnskap og gjøre ordet raskere og sikrere tilgjengelig.
Slik går Du fra å kjenne igjen et ord til å kunne bruke det
Alle ord trenger ikke å følge samme løp, men flere typer øving kan utfylle hverandre.
Start med å møte ord i meningsfull språkbruk. Lesing, lytting, samtaler, videoer og annet autentisk eller tilpasset innhold viser ordforrådet i sammenheng.
Når et ord er nyttig for deg, bør Du legge merke til mer enn oversettelsen. Se etter en frase rundt ordet, et annet ord det ofte brukes sammen med, uttalen eller hvordan det brukes i setningen.
Prøv senere å hente det fram uten å se på svaret med én gang.
Møt det så igjen.
Bruk det også selv når Du kan – i en setning, en kort melding, en oppgave eller en samtale.
Du trenger ikke å gjøre alt dette med hvert ord Du møter. Du møter sannsynligvis langt flere ord enn Du trenger å studere bevisst.
Poenget er at ulike aktiviteter støtter ulike sider ved det å kunne et ord.
Gjentatt eksponering kan gjøre ordet kjent.
Aktiv gjenkalling kan gjøre ordet lettere å hente fram.
Ulike sammenhenger kan utvide forståelsen din.
Å skrive og snakke kan hjelpe deg med å ta ordet i bruk.
Slik passer Vocafy inn
Dette er én grunn til at Du kan få mer ut av språklæringsaktiviteter når de henger sammen.
Vocafy kobler sammen ulike aktiviteter gjennom et felles læringsminne. Et ord eller en frase Du lagrer ett sted, kan forbli en del av læringskonteksten din når Du går videre til repetisjon, lytting, uttale eller samtale.
Målet er ikke å gi deg en fast løype eller slå fast at Du plutselig har lært et ord for alltid. Målet er å la nyttig språk følge med videre mens kunnskapen din utvikler seg.
Fra kjent til klart for bruk
Hvis Du kjenner igjen et ord i dag, men ikke klarer å bruke det i en samtale i morgen, betyr ikke det at det Du lærte tidligere, var bortkastet.
Du kan allerede noe om det.
Neste trinn krever kanskje bare en annen type møte eller øving.
Over tid kan Du lettere kjenne igjen og hente fram ord, forstå flere nyanser og bruke dem i flere situasjoner.
Å lære et ord handler mindre om å krysse av i en boks og mer om å gjøre det gradvis tilgjengelig når Du trenger det.
